Martin Luthers oppvekst og liv som munk
Martin Luther ble født i byen Eisleben i Tyskland i 1483. Foreldrene hans var Hans Luther og Margrete Ziegler. Luther vokste opp i et strengt religiøst hjem hvor frykten for Gud og djevelen var stor. Faren til Martin Luther var bergmann og jobbet med gruvearbeid. Han opparbeidet seg etter hvert god velstand og fikk råd til å gi sønnen sin en god utdannelse. Hans Luther hadde store planer for Martin som var en smart gutt. Faren ønsket at Martin skulle studere juss, og dette var noe Martin etter hvert begynte med. Men etter en tid brøt Martin av juss-studiet og brøt samtidig med farens ønsker. Martin søkte seg inn i et augustinsk kloster og ble munk. I klosteret fikk han mulighet til å studere teologi, det vil si læren om Gud. Lederne i klosteret oppdaget også hvilke evner Martin hadde. |
Luther studerte flittig og ble i 1507 viet til prest. I løpet av de neste fem årene studerte han enda mer og ble det man kaller doktor i teologi. Selv om Luther hadde studert og lest mye i Bibelen kjente han stadig på en uro inni seg og de neste årene har han selv beskrevet som en personlig krise.
|
Martin Luthers nye tanker
Etter en stund i klosteret begynte Martin å tenke mye på hvem Gud egentlig var, og hvordan menneskene som gjorde så mye galt kunne være gode nok i Guds øyne. Han grublet mye på dette og begynte etter hvert å tvile. I fem år (1512 – 1517) gikk han derfor inn i det han kalte en personlig krisetid. Han strevde med tanken om hvordan han kunne være god nok for Gud. Luther var en kunnskapsrik mann og leste mye i bibelen for å prøve å finne svar på dette. Han grublet og grublet, uten å komme nærmere det svaret han lette etter. Plutselig en dag da Luther leste i Bibelen, kom han over svaret. Dette ble Luthers store gjennombrudd. Svaret fant han gjennom å lese Romerbrevet, et brev i Det Nye Testamentet, skrevet av en mann som hette Paulus. Luther leste her at det er ingenting mennesket selv kan gjøre for å være god nok for Gud, men at Gud selv ønsker et forhold til menneskene. Dette er en gave Gud gir til menneskene gjennom det vi kaller nåde. Kirken på denne tiden var fullstendig uenig i Luthers nye tanker om Guds nåde for menneskene. Kirken mente at når menneskene gjorde noe galt, så kunne de «kjøpe seg fri fra» syndene de hadde gjort, gjennom å betale penger til kirken. Menneskene betalte til kirken gjennom såkalte «avlatsbrev». Avlatsbrevene skulle hjelpe menneskene til å unnslippe en plass de kalte «Skjærsilden». |
Skjærsilden var en mellomstasjon,
et sted man måtte være etter at man var død. Her skulle menneskene å
gjøre opp for alt det gale de hadde gjort, før de fikk lov til å
komme inn i himmelen. Oppholdet i skjærsilden varierte etter hvor mye galt man
hadde gjort. Dersom man hadde gjort mye galt måtte man være der lenge.
Kirken mente altså at en kunne slippe skjærsilden dersom man betalte
til kirken gjennom avlatsbrevene.
Martin Luther var sterkt uenig, og kritiserte kirken. Han mente det ikke gikk an å kjøpe seg ut av synden, men at synden ble tilgitt av Gud gjennom nåden. Menneskene trengte verken betale eller gjøre noe spesielt mente han, de måtte bare be til Gud om nåden. Martin Luthers nye tanker ble i ettertid kalt for reformasjonen. |
Martin Luther bryter med kirken
Luther sine tanker møtte ulike reaksjoner blant folk. Noen ble tilhengere og mente det var bra at Martin var uenig med kirken. Presteskapet ville ha penger for at folk skulle bli fri fra synd, og dette syntes Luthers tilhengere var urettferdig og de mente at den katolske kirken misbrukte sin makt for å få penger. Andre ble sjokkert over hvordan Martin Luther utfordret den makten som kirken hadde fått i samfunnet. Det blir påstått at Martin Luther i 1517 hang opp 95 læresetninger på døra til kirkeslottet i Wittenberg. I disse setningene skrev Martin hva han mente om avlatsbrevene, og det man kalte botspraksis. Botspraksisen gjorde at folk kunne kjøpe seg fri fra synd, og pengene gikk til kirken som dermed fikk større makt. Dette førte til at det ble et skille mellom de som kunne betale penger til kirken, og de som ikke hadde råd. De fattige ble dermed holdt utenfor, og dette mente Luther og hans tilhengere var urettferdig. Disse læresetningene i Wittenberg gjorde at Martin ble en veldig kjent mann, og hans angrep på kirken skapte så mye uro at paven i Roma ble nødt til å gjøre noe. Paven skrev et brev til Martin, hvor det stod at Luther fikk to måneder på å trekke tilbake kritikken av kirken. Paven ville at alle Luthers skrifter skulle brennes. Allikevel angret ikke Martin på noe av det han hadde gjort og brant derfor brevet som paven hadde sendt. Den 3. januar i 1521 ble Luther lyst i bann og utestengt av kirken. Mange reagerte sterkt på bannlysningen, og hendelsen skapte mye uro i Tyskland. Keiseren ville allikevel ikke at det skulle oppstå uvennskap mellom kirken og resten av samfunnet, og bestemte derfor at Martin skulle møte opp i det man kalte en riksdag. En riksdag var en slags offentlig høring eller rettsak hvor både folk fra kirken og resten av samfunnet møttes for å diskutere saker de var uenige om. |
Under riksdagen ble Martin utsatt for lange forhør og vanskelige spørsmål, men han lot seg ikke presse, og det endte med at Luther og hans tilhengere ble erklært fredløse.
Mange ville skade og ødelegge for Martin, og dermed ble Luther bortført av vennene slik at de kunne føre ham i sikkerhet på borgen Wartburg i nærheten av der han hadde blitt født. Martin bodde på borgen i nesten et år, og han brukte tiden på å oversette bibelen og skrive tekster. Han hadde nå tatt avstand fra kirken. I 1524 kvittet Martin Luther seg med munkekappen sin, og ville ikke lenger være en del av klosterlivet. Et år senere giftet han seg med Katarina fra Bora, som han hadde kjent i mange år. Hun var nonne, og hadde bodd i kloster siden hun var barn. Katarina hadde vært en tilhenger av Luthers ideer, og de to fikk flere barn sammen. Martin Luther sine tanker inspirerte reformasjonen og førte til store endringer i kirken. |